Sosial web

I arbeidet med å se til at denne bloggen inneholder innlegg fra alle emner, kom jeg til å tenke på at gruppa mi (gruppe 2) laget en wiki til emnet sosial web. Dette er en wiki som tar for seg tre ulike sosiale medier og var en øvingsoppgave til emnet: http://eidsbergskolen.wikispaces.com/

I denne tok vi for oss Facebook, Del&Bruk samt YouTube. Sistnevnte har jeg den siste tiden brukt en del i undervisningen. Jeg har en 3. klasse, og jeg har på forhånd valgt ut hva vi skal se. Dvs. at jeg gjør søkene. Vi har nylig fått Smartboard i klasserommet, noe som gjør det lettvint å "ta fram" en passende filmsnutt i ny og ne. Eksempelvis har vi holdt på med kroppen i naturfag i det siste. På YouTube finnes mange (amerikanske stort sett) filmer til undervisning. F.eks. har vi sett gode animasjoner av skjelettet og av fordøyelsessystemet. Dette er svært gode supplement til undervisningen vi holder på med.
Klassen min har også laget animasjonsfilmer med webkamera og lego. Disse har vi også publisert på YouTube. Tidligere har jeg også benyttet YouTube til engelskundervisning med bla. farger, telling ol.

Jeg trur mye god digital læring kan skje ved at elevene observerer læreren. Læreren går foran som et godt eksempel. Vi bruker f.eks. Smartboard mye i undervisningen, og sjelden har jeg mer engasjerte og fokuserte elever enn når vi bruker denne. Elevene ser hva jeg gjør, hvordan jeg gjør, hvilke nettsider det er greit å bruke, hvilke ord det er lurt å søke med, hvordan vi navigerer mm. Dette håper og tror jeg de tar med seg noe av til eget arbeid på pc. Dette er en del av den jobben vi lærere er satt til; nemlig å installere et filter i eleven, og ikke et filter i maskinen.

Comic Life

Jeg har lekt litt med dette programmet, og legger ved et av resultatene her i bloggen. Umiddelbart var jeg usikker på hvordan jeg kunne bruke dette i undervisning, men jeg ser flere muligheter. Man kan arbeide med tekster og bilder i dette programmet, som både kan oppfylle læreplanmål i norsk og kunst og håndverk. Se f.eks. på kompetansemål i norsk, sammensatte tekster etter 7. trinn, hvor Comic Life kan brukes i arbeid med mange av målene:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy
• bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner
• bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon
• vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner
• bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene

Det er mange andre mål, hvor bruk av Comic life eller lignende programmer, kan passe utmerket. Her må imidlertid ikke lærere være redde for å prøve noe nytt og bevege litt på utsiden av boksen. Bruk fantasien og kreativiteten!

Her er et lite forsøk med noen familiemedlemmer:

iGoogle

Jeg må si at Netvibes imponerte meg. Jeg har laget et privat nav, et til skolebruk (for meg selv) og ett jeg tenkte elevene mine kunne bruke. En ting irriterer meg imidlertid med Netvibes, og det er privat/offentlig-funksjonen som jeg syntes var litt tricky å få til. Sikkert jeg som ikke helt har forstått hvor enkelt det kan være ennå....

Nå prøvde jeg også kjapt iGoogle sitt informasjonsnav. Denne er svært lik å opprette som Netvibes og inneholder stort sett de samme funksjonene. Netvibes sine småprogrammer er litt bedre enn iGoogles, slik jeg ser det. På den annen side har iGoogle fordeler for de som har Google-konto. Er man pålogget her, er det kjapt å komme inn på iGoogle eller andre Google-tjenester.

Begge navene er uansett svært brukervennlige og enkle og komme i gang med, og burde være noe alle lærere var i stand til å opprette. Personlig mener jeg dette er av de beste verktøyene en kan ta i bruk i skolen.

Netvibes

Dette var jammen saker! Ser at det mye der ute som jeg ikke veit om. Netvibes har jeg riktignok hørt om tidligere, men jeg har aldri prøvd tjenesten. Jeg er forsåvidt avhengig av Internett og er daglig innom et utall, faste sider som f.eks. nyheter, vær, finn.no, ebay, hotmail mm. To minutter etter at jeg hadde registrert meg, skjønte jeg dette var et verktøy som passet meg ypperlig. Dette blir (med noen flere rss-feeder og miniprogrammer) min nye startside.

I skolesammenheng ser jeg at dette vil være et svært nyttig verktøy. Som man leser i leksjonen og i andres logger, er også min erfaring at elever søker i Google og Wikipedia, og i tillegg viser "ekornoppførsel", som det står beskrevet i leksjon 1 til dette temaet.

Jeg har tidligere i studiet (til temaet trygg nettbruk/nettvett) argumentert for og vært enig i påstanden om at at vi må installere et filter i eleven og ikke maskinen. Dette gjelder da evnen til å oppsøke trygge, gode nettsteder. Selv om Netvibes ikke er et filter, slik det var ment i den nevnte sammenhengen, vil det uansett være et filter og en organisator innenfor de sidene en bruker mye. Hjelpes elevene til å velge ut gode nettsteder til sin netvibes, vil informasjonskvaliteten økes, samtidig som tid til å søke opp info, minskes. Kort sagt en vinn-vinn-situasjon.

Barn og unges digitale arena.

Etter å ha lest Tønnesens "Generasjon.com" sitter jeg igjen med noen tanker omkring barn og unges digitale arena og gutter og jenters ulike tilnærminger til denne arenaen.

Jeg vokste opp (for ikke så lenge siden) i en tid da pc og mobiltelefon forsåvidt fantes, men det var ikke allemannseie. Internett brukte jeg første gang i 1997, etter at jeg var ferdig med videregående skole. I min barndom var det derfor ingen digital arena. Den arenaen inntok jeg egentlig ikke før jeg tok allmennlærerutdanning fra slutten av 1990-tallet. Etter noen år som lærer har man også fanget opp en god del av hvordan barn og unges mediebruk arter seg. Studiene som presenteres i boken var derfor ikke overraskende i mine øyne, men de bekreftet heller en del av de momentene jeg selv har observert. En ting, som jeg bet meg fast i, etter å lest leksjonene til emnet, var gutter og jenters bruk av digitale verktøy. Jeg var overbevist om at bruk av f.eks. pcer i undervisningen ville favorisere guttene. Dette skulle vise seg å ikke stemme helt:

Gutter og jenters mediebruk er forskjellig. Tenker man først og fremst på pc-bruk, ser man at gutter bruker mye til på spill, video og musikk, mens jenter i større grad chatter og benytter seg av e-post, altså det vi kan kalle tekstsamhandling og kommunikasjon. I utgangspunktet er dette en side jentene er sterke på fra før. Skriving og bearbeiding av tekst, er et område hvor jentene har vært sterke, uavhengig av pc-bruk. Når man så ser at det er mye av dette pc-er brukes til i skolen i dag, vil guttene i enda større grad havne i bakleksa. En utfordring blir å finne måter å benytte digitale medier på i dagens skole, som også kan favne gutters interesser.

Jenters fritidskultur er som nevnt mye mer i tråd med skolens kultur, og har dermed en mye større nytteverdi i forhold til å oppnå gode skoleresultater. Når forskere i tillegg peker på at forhold utenfor skolen (f.eks. mediebruk hjemme) har større innvirkning på skoleresultater enn undervisningen på skolen, ser vi at det fort vil oppstå en kløft mellom gutter og jenters skoleresultater.

Mitt poeng er at det ikke bare en generasjonskløften, skillet mellom de som har vokst opp i en digital hverdag og de som ikke har det, som er viktig. Like viktig er det for oss lærere og være klar over at skillet mellom gutter og jenter, som vi i mange år har vært klar over, ikke nødvendigvis minker ved å benytte digitale verktøy.

Tenkeverktøy 2

Øvingsoppgave 3

Det første som slo meg når jeg tenke på kombinasjonen av tilpasset opplæring og IKT, var elevene som f.eks. har dysleksi og får pc via Hjelpemiddelsentralen. Foreldrene er fornøyde, læreren er tilfreds og eleven sjeleglad fordi han eller hun har fått en splitter ny, bærbar pc.

Problemet er nå bare hvordan denne pcen skal brukes:

Hvem har f.eks. ansvar for å legge inn programvare. Hjemmet eller skolen? Noen hjem er digitalt kompetente og gjør det selv. På skolen har jeg opplevd lærere som ikke tar i slike pcer. Det er ikke skolens jobb mener de.

Hvordan skal pcen brukes? I noen timer, alle timer, til hva?

Og til slutt: Hvordan brukes LingDys, skrivestøtteprogrammet, som ofte følger med?

Altfor ofte er det slik at lærerne ikke har peiling på hvordan bruk av skrivestøtteprogrammer skal skje. Elevene selv klarer ikke å få til dette, og svært sjelden foreldrene. En naboskole, har tatt dette på alvor og arrangerer kurs for elev, foresatte og aktuelle læreren i bruk av slik programvare. Dette trur jeg er alfa og omega for å gi f.eks. de nevnte dysleksielevene hjelpen de har krav på.

Et annet poeng med TPO eller i enda større grad ved spesialundervisning (i hvert fall ved min skole), er at man ofte bruker eldre, velprøvde pedagogiske programmer. Dette er programmer som passer i CAI-båsen hos Koschmann. Altså behavioristiske stimulus-respons- programmer. (Klappelyd for rett svar og do-lyd for feil). I mange tilfeller kan sikkert dette være hensiktsmessig, men jeg tror absolutt at man kunne tøye strikken litt, og velge programmer og applikasjoner i sosiokulturell læringsteoris ånd. (oj litt av en setning....).

Ok, opplæring av lærere er viktig, men IKT-bruk er selvfølgelig en viktig ressurs i TPO. Jeg tenker først på hvordan man f.eks. på rene fagsider (eks. Multi på Gyldendal.no), hvor det er enkelt å finne fram til passende oppgaver, eller Regnemesteren på matematikk.org. Her begynner man på et lavt nivå, og kan jobbe seg oppover med mer krevende oppgaver.
Tenker man på mulighetene for samarbeid i sosialkuturell læringsteori er det mange muligheter for å sikre tilpasset opplæring. Samarbeid elever i mellom kan skje både ved at de jobber sammen ved samme pc, eller samarbeider over nettet. Svært mange av verktøyene vi har vært gjennom i vårt studie er godt egnet, tenk f.eks. på Glogster eller Comic Life, hvor man selv skaper utfordringene. Man kan lage alt fra et enkelt produkt, til noe mer avansert. Og, ikke minst ser jeg på motivasjon som en viktig faktor her. De aller fleste elever synes bruk av pc er morsomt, noe som stimulerer til god innsats. Ofte opplever jeg det også slik at elever som sliter i det tradisjonelle klasserommet (med blyant og papir), kan blomstre og oppleve mestring når de sitter ved en pc.

Sammensatte tekster

Sammensatte tekster er et vesentlig begrep i læreplanen. Dette er tekster hvor flere uttrykksformer brukes for å fremme et budskap. En slik tekst kan være alt fra en kombinasjon av bilde og tekst, til tekst hvor man integrerer lyd, video og animasjoner. Som man da forstår, er dette tekster hvor digitale verktøy blir sentrale.

Tekster som dette er et spennende felt, men det krever også kompetanse. Det krever kompetanse fra eleven og ikke minst fra læreren.

Går man inn på et fritt valgt lærerværelse/personalrom i dag, og spør hva sammensatte tekster er, vil man nok få mange ulike svar. (Lærere er jo flinke til å svare for seg, men jeg tipper at langt fra alle ville hatt et godt svar). Det hadde ikke jeg hatt heller, for et halvt år siden. Nå har jeg i det minste en forståelse av begrepet og ikke minst erfaringer og tanker omkring programmer man kan bruke i produksjonen av sammensatte tekster.

Jeg har testet litt verktøy. Jeg startet med prezi, men dette fikk jeg ikke taket på. (denne skal jeg gi meg i kast med senere igjen). Deretter prøvde jeg meg på glogster, og det gikk bedre. Programmet var på engelsk, men dette er likevel overkommelig for elever fra 5.-6- klasse og oppover. Her lagde jeg en liten oversikt jeg skulle vise klassen min, i forbindelse et lite animasjonsfilmprosjekt.

http://skoleskole100.edu.glogster.com/test1/

Hvordan kan man så benytte dette verktøyet med elevene? Og ikke minst; hvilke læreplanmål kan vi oppfylle ved bruken?

I læreplanens grunnleggende ferdigheter finner vi til hver grunnleggende ferdighet en liten beskrivelse av hvordan disse kan integreres i hvert fag. Om bruk av digitale ferdigheter i norskfaget kan vi lese følgende:

”Å kunne bruke digitale verktøy åpner for nye læringsarenaer, gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon og komponering og redigering av tekster. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle kommunikasjon og muntlige presentasjoner, og legger til rette for at elevene kan utarbeide og publisere egne tekster. Å kunne bruke digitale verktøy er nødvendig for å mestre og vurdere nye tekstformer og uttrykk som er en del av norskfagets kunnskapsområde, og gir informasjonskunnskap og kildekritikk større aktualitet”.

Selv om dette er svært generelt, ser man i hvert fall bruk av eksempelvis glogster, bør ha store muligheter.

I dette tilfellet var det jeg som lærer som benyttet verktøyet til en introduksjon til et emne. Det kunne like gjerne vært brukt til oppsummering. Ikke minst er verktøyet egnet til elevers egne produksjoner og presentasjoner.

En ting jeg savner i programmet er en utskrift av "plakaten". Ikke så gunstig når den har mange lenker og videoer, men greit dersom man har tekst og bilder man vil bruke. Jeg tenker på bruk i småskolen, hvor vi ofte henger opp huskeregler o.l. ved tavla. Disse oppslagene kunne vært vært kule og iøynefallende hvis de hadde vært laget i eksempelvis Glogster.

Tenkeverktøy

For det meste er det slik at verktøy og applikasjoner på nettet dukker opp før man vet at man har behov for det. Mindomo har jeg derimot savnet (eller ikke visst om) fram til nå. På skolen jeg jobber på har vi jobbet (ganske) aktivt med læringsstrategier, og bruk av tankekart har vært gjennomgående. Nå gleder jeg meg imidlertid til å prøve dette med elevene mine. Vi skal ganske snart lage noen animasjonsfilmer, og trenger derfor en idèmyldring i forhold til temavalg. Dette vil jeg bruke Mindomo til. I første rekke lærerstyrt med pc og prosjektor.

Programmet var intuitivt og enkelt i bruk. Dessuten var den lille introfilmen svært nyttig. Jeg ser også at bruksområdene er mange. Mulighetene til å sette inn bilder, lenker, video mm, kan faktisk gjøre programmet spennende til presentasjoner. I mitt tilfelle brukte jeg Mindomo til å rydde litt i tankene etter en travel start på studieåret. Jeg gikk raskt gjennom leksjonene vi har hatt til nå, og skrev ned de viktigste temaene derfra. (Eller rettere sagt; det jeg oppfattet at var de viktigste temaene).

http://www.mindomo.com/view.htm?m=4c3d8d7c0dca4db5b4b82c1338bd57be

Sosial web

Da har jeg endelig tatt i bruk Facebook-kontoen jeg lagde for godt over ett år siden. Den har ikke vært flittig brukt. I og med at det nå nærmest er pensum, har jeg en god mulighet til å utforske den litt. Innmelding på d&b har jeg også ordnet –dette var jo obligatorisk. Jeg har i tillegg en Youtube-konto fra før, og er litt kjent med dette nettstedet/samfunnet.

Ok. Vi skal knytte dette til bruk i skolen. Hvilke ulemper og fordeler har bruk av slike nettsamfunn? Hvilke muligheter og utfordringer knyttet til pedagogisk virksomhet, kan man her se?

Jeg går litt tilbake i tid først. For ett år siden var jeg på Utdanningskonferansen i Bergen. Her var det mange gode foredrag, og en ting jeg beit meg fast i, var eksemplet om hvordan en Facebook-bruker ved hjelp av sine venner, hadde gjenfortalt Hamlet. Riktignok ikke ordrett, men hendelsene og karakterene var autentiske. Dette var et slag i magen på oss (jada, jeg og…) som mente at Facebook var noe tøv. Mange mener nok det ennå, men jeg selv ser nå flere muligheter enn begrensinger.

Soleklare ulemper ved bruk av Facebook er at mange ikke har grenser for hva de publiserer. Både bilder og ytringer, som ikke burde vært offentliggjort. Personvern og nettvett er viktige stikkord her. Skolens oppgave er i så måte ikke å hindre bruk av sosiale medier, men jobbe med regler for og oppførsel på nettet. Dette er områder jeg opplever at mange lærere faktisk er gode på. Men på samme måte som enkelte elever ikke lærer sju-gangen, er det også enkelte som ikke vil klare å følge gode regler for nettbruk. Likevel må ikke disse elevene hindre oss i å utnytte en delingskultur i skolen.

Facebook er først og fremst et privat medium, slik jeg ser det, men det er muligheter også for skolebruk. Dette gjelder i første rekke elever som har passert barnetrinnet. Muligheter for å dele lenker, bilder, videoer og chat-funksjonen er glimrende til deling og samarbeid om for eksempel oppgaver. Mange er Facebookmedlemmer og kjenner funksjonene i applikasjonen godt fra før. Det finnes mange andre alternativer til å samarbeide slik, både gjennom andre nettsamfunn og eksempelvis gjennom MSM. Google har nå sluppet betaversjonen av Wave, som er en applikasjon som har elementer fra både sosiale nettverk, a-post, Google docs med mer, og som kan bli glimrende til samarbeid i sanntid.

Youtube er et nettsted der bruker kan laste opp, vise og dele videoklipp. Jeg har brukt dette en del i skolen selv. Jeg har funnet mye stoff til bruk for eksempel i musikk- og engelskundervisning. I min nåværende 3. klasse har vi hentet små filmklipp med musikk, tall, farger og lignende på engelsk. Dette har vi vist på storskjerm og har vært et nyttig bidrag i undervisningen.

Youtube er brukerstyrt ved at upassende videoer blir fjernet om brukere melder fra om dette. Likevel må man legge føringer for hva elevene kan gå inn på. Igjen; regler for nettvett og oppførsel på nettet er viktig. Samtidig er det viktig å få et fokus på det som har en nytteverdi. Mye av innholdet på Youtube er flott til skolebruk. At bruken i stor kan være lærerstyrt er greit nok. Dette gir elevene eksempler på at det kan være mye nyttig her til bruk i skolen.

Del og bruk (d&b) presenterer seg som ” Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole.” Dette er et nettsted hvor poenget er at brukerne skal dele sin digitale kompetanse med andre, og på den måten kunne øke sin kompetanse. Dette er også et nettsted man kan bruke i undervisning, f.eks som et lukket område for en klasse eller gruppe, hvor man kan dele bilder, videoer, blogger mm.

Jeg har brukt litt tid på dette nettstedet, og finner svært mye interessant ”skolestoff”. Her er det ikke først og fremst ferdige opplegg til undervisningsbruk man finner, men mye faglig bakgrunnsstoff, mange ulike forum, massevis av tips og triks med mer. Et avgjørende poeng med et slikt nettsted, er at man er aktiv. Er ikke brukerne aktive, er dette et dødt nettsted. Ser man i forumene her, finner man ut at svært mange er aktive, og at d&b dermed fungerer etter hensikten.

Hensyn i skolehverdagen

Jeg har nå lest gjennom leksjonen om hensyn og vært innom flere av stedene det var lenket til. Det første som slår meg er at selv med et så komplisert regelverk så er det aller viktigste å tenke selv. Dette er et område hvor man hele tiden balanserer mellom personvern, opphavsrett og etiske problemstillinger. Å formidle de nevnte problemstillingene til elevene er selvsagt viktig, men minst like viktig er det å formidle dette til kolleger. Et av målene med leksjonen var nå også å kunne veilede andre i slike forhold.

Når det gjelder egne erfaringer i skolen, er det bildepublisering i PedIT som berører meg sterkest. Vi innhenter tillatelse/samtykke fra foresatte hvert skoleår til å kunne avbilde elever på nett. Navn og bilde kobler vi aldri. At man i utgangspunktet burde dette hver gang, i følge loven gjør ting vrient for oss. Å gjøre det en gang hvert halvår med tanke på at barns situasjon i forhold til sensitive personopplysninger jo kan endre seg raskt.

Enkelte ganger har vi bilder av eksempelvis 17. mai-tog og store elevgrupper på aktivitetsdager o.l. Da gjelder litt andre personvernregler, avhengig av situasjonen, og samtykke må ikke innhentes.

Et annet punkt som slo meg i dag, var da vi hadde en samling på skolen, hvor to klasser hadde underholdning fra scenen. Der var foresatte på plass, med både videokameraer og fotoapparater. Dette er bilder og filer skolen ikke har kontroll over. På dette området mangler mange skoler (de fleste tipper jeg) få eller ingen kjøreregler, og vi har nok en jobb å gjøre på dette punktet.

En ting som irriterer vettet av meg er......

disse hersens etikettene som jeg gjerne vil ha i rett rekkefølge. De lever sitt eget liv, og uansett hvordan jeg vrir og vender på det, vil de bare stå i alfabetisk rekefølge. Har forsøkt å finne innstillinger som kan endre dette, men neida!

Lyd er moro!

Ja, ja. Da er underholdningen på lærernes julebord i boks. I år i form av en lydfil.

Mulig jeg burde lest mer og brukt Audacity mindre de siste dagene, men dette gratis lydredigeringsprogrammet var imponerende.
Jeg øvde meg litt i programmet før jeg begynte å utforme M3-oppgaven. Du verden så mye unyttig man kan gjøre med slikt program, men jammen var det moro. Og dessuten synes jeg virkelig at skolen jeg jobber på trengte en egen "personalmøte-jingel" og den digitale "velkommen på jobb - gi jernet i dag også"-motivasjonslydsnutten, gjorde også underverker.

Under arbeidet med lyd var jeg lenge usikker på valg av praktisk oppgave. Opprinnelig hadde jeg planer om å velge oppgave først, men dette var ikke lurt. Etter å lest en del i Høiland og Wølner, forsto jeg mye bedre hva oppgaven siktet til, og valget ble da enklere for meg. Jeg fikk også noen gode råd i lydforumet, til hvordan jeg kunne sette i gang.

Jeg synes forøvrig dette var de beste leksjonene så langt. For meg passet det utmerket at hver leksjon hadde én leksjonstekst, hvor man innenfor den fant alt man trengte. Oversiktlig og ryddig.

Bruk av lydfiler i undervisningen kan være mer enn å lese inn engelskleksa som en fil. Etter å ha sett litt nærmere i LK06 er det mange henvisninger til bruk av lyd og lydfiler.
Det jeg synes var mest problematisk, var å finne musikk som var klarert for publisering med tanke på opphavsrett. Det finnes selvfølgelig mye ny musikk som er fritt tilgjengelig og lovlig å dele, men når man leter etter en musikkfil, er det gjerne noe som er kjent. Det er verre å finne. I hvertfall om det er mindre enn 70 år siden opphavsmannen/kvinnen døde.
En ting jeg ikke hadde reflektert nevneverdig over før, var at "free downloads" absolutt ikke betyr "lovlig å laste ned". Her lærte jeg mye nytt med tanke på CreativeCommons-lisensregimet.

I tillegg til "kildekritikk" er ordet "opphavrett" nevnt flere steder læreplaner og dette er ikke uten grunn. Det er et svært ulendt terreng å gå i, som byr på utfordringer for oss lærere.

Bruk av regneark i skolen

Jeg, som trudde at jeg var rimelig oppegående i min Excel-bruk i skolen, fikk en trøkk i magen etter å vært gjennom de to leksjonene om regneark. Mine enkle budsjetter med tilhørende søylediagram var med ett litt puslete. Ikke det at de ikke skal brukes i skolen, men det er jo så mye mer en kan bruke Excel til. Jeg har lenge visst at Excel har mengder av funksjoner jeg aldri vil bruke. Men at jeg kunne strekke meg litt lenger, ser jeg nå at er en nødvendighet.


Mange ville kanskje hevde at hvis man har klasser i småskolen, trenger man knapt nok bruke regneark. Dette holder selvsagt ikke. Om ikke elevene nødvendigvis lager egne regneark til og begynne med, kan jeg som lærer ha laget små skjemaer, eller tester de skal skrive inn i. Jeg synes spesielt at glose-testeren var et godt eksempel på dette. Når man har lært å bruke hvis-formler, er denne overkommelig å lage. Har nylig brukt Excel i min 3. klasse, for å lære koordinatsystem. "Skriv tallet 3 i rute B5" f.eks. Eller"fyll blå farge i D8".

Leksjonene om regneark var omfattende, og jeg rakk ikke å komme gjennom alle øvingsoppgavene. Likevel, husker jeg det jeg øvde meg på og kan ta det i bruk i min undervisning, har jeg gjort store fremskritt. Likte godt formen på leksjonene, med mange gode eksempler og flust med øvingsoppgaver. Dette er praksisnært, og alle vet vel at det er "mat" for lærere.

Digital foto

Jeg startet min lille fotoseanse med å knipse noen bilder av gullungen.

(...og når jeg tenker meg om, var det han jeg avsluttet med å fotografere også).

Først plasserte jeg ham midt i søkeren. Da ble resultatet slik:

Deretter plasserte jeg motivet i henhold til tredjedelsregelen.

Da ble resultatet slik:

Deretter var det bikkja sin tur. Dette bildet er beskåret i Picasa,

medmotivet i midten:

Mens jeg i dette bildet har valgt samme format, men "flyttet" motivet

for å tilfredsstille tredjedelsregelen.

I begge eksemplene er det klart for meg at motivene som er plassert etter tredjedelsregelen, kommer mer til sin rett, og gir en bedre uttrykk i bildet. Størst virkning fikk det i bildene øverst, som er tatt i breddeformat. I de kvadratiske bildene synes jeg ikke virkningen var like effektfull.

Jeg tok noen flere bilder og redigerte dem i Picasa. På dette bildet gikk jeg nær motivet og litt lavere. Bakgrunnen ble i tillegg litt uskarp (flaks) og stjeler dermed mindre fokus. Redigerte i tillegg litt for å vise at et svart-hvitt bilde gi et ganske annet uttrykk enn ett i farger:

Her tok jeg også en liten redigeringsjobb i Picasa. Jeg beskar først bildet, gjorde fotografiet svart-hvitt og la på litt "tåke" på personen i kanten. Dette gjorde at minstemann kom enda mer i fokus. Her ser man også at motivet er plassert midt i bildet, og her synes jeg det passer bra.

Etter å ha gjort noen øvelser i Picasa, og forsøkt testet ut noen komposisjonsmessige virkemidler, synes jeg plassering av motivet er det viktigste. Det å få motivet nære nok, slik at det ikke forsvinner i bakgrunnen, samt riktig plassering i bildet er viktig. Nok lys og riktig lys betyr også mye. Faktisk kunne Picasa hjelpe med litt der, og legge til ekstra lys på noen av bildene mine. Gjorde også noen forsøk på å holde kameraet både lav og høyt i forhold til motivet, dette ga også god effekt.

Til slutt noen refleksjoner rundt et bilde jeg fant på nettet. Jeg gjorde et Google bildesøk med søkeordet "motlys". Dette bildet er da naturlig nok tatt med motlys, altså med lyskilden bak motivet og med retning mot kameraet. I dette bildet finner man også andre virkemidler. Et eksempel er treet i forgrunnen som mot brua og bakgrunnen gir en større dybdevirkning i bildet. Det mest synlige partiet av brua, som jo er hovedmotivet, er plassert i henhold til tredjedelsregelen. Jeg vil også nevne kontrastene i bildet; det nærmest hvite vannet mot de mørke trærne i bakgrunnen. Dette kan være med på å skape dynamikk og spenning i bildet. Brua skaper en horisontal linje i fotografiet, noe som er med på å gi ro og harmoni i bildet.

Digitale tekster, plagiat og utfordringer

Har lest innlegget og etterpå svarene i øvingsoppgaven. Dette må jeg som lærer i de minste trinnene i barneskolen innrømme at jeg har tenkt lite på. Likevel må jeg si at alle som mente noe om dette problemet, i innleggene sine hadde gode og interessante poenger.

Jeg er ikke i tvil om at dette er et reelt problem i skolen. Allerede i barneskolen ser man jo at elever kopierer ukritisk eksempelvis fra Wikipedia, under f.eks prosjektarbeid. At det er et større problem i ungdomsskole og videregående utdanning, er jeg heller ikke i tvil om.

Som noen nevner i et par av innleggene er jeg sikker på at ved å lære elevene hensiktsmessige arbeidsformer, god evne til kildekritikk samt at man må gi bedre oppgaveformuleringer, kan vi gjøre kopiering av andres tekster til et mindre problem. Rådet "JonblOGG" gir om at studentene selv bør utforme disposisjon, struktur og kategorisering i forveien og få råd fra medelever og lærer, synes jeg høres lurt ut, og mener dette er rett vei å gå for å få bukt med problemet.

At plagitatkontroll legitimerer en slapp pedagogisk praksis er jeg derimot ikke eing i, og mener at man gjerne, som et tillegg, kan benytte seg av et slikt verktøy.

Refleksjon rundt bruk av læringsressurser som benytter seg av hypertekstualitet, interaktivitet eller multimodalitet.

Jeg leste gjennom stoffet som var lagt ut i denne leksjonen (Tekstskaping med IKT) og fant eksemplet til et multimedialt nettsted, Gyldendals steps. Da kom jeg med en gang på et godt eksempel på hvordan slike ressurser er helt avhengige av lyd og bilde for at elevene skulle kunne få utbytte av det: Jeg skulle ha med min egen 2. klasse inn på skolens datarom, for å forsøke oss på noen engelske oppgaver på nett. Vi skulle bruke Cappelens stairs. Jeg må innrømme at jeg ikke var all verdens forberedt. Hadde bare en tanke om å variere undervisningen litt, og visste at denne ressursen ville passe godt. Elevene satte seg ved pc’ene og tok på headset. De fikk nokså frie tøyler innenfor de oppgavene som lå på 1. og 2. trinn. Etter en god stund var det en stille, forsiktig elev som rakk opp hånda, og var tydelig misfornøyd. Mens de andre elevene hadde sittet med bilder, tekst og lyd, hadde denne stakkaren ikke hørt noe fordi headsettet han brukte var ødelagt. Han hadde ikke fått med seg stort av innholdet når ett av tre elementer ble fjernet. Synes dette står som et godt eksempel på at en nettressurs ikke gir mye tilbake, når den ikke brukes slik den er tenkt. Brukes den slik en er tenkt mener jeg at den er både stimulerende og motiverende for elevene.

Et eksempel på en nettressurs som benytter seg av interaktivitet er Matemagisk på lokus123.no. Dette er Aschehougs skoleportal. Her har jeg ofte brukt Gulljakten med yngre elever. Dette kan vel regnes som et typisk stimuli-respons-program, hvor man får en lyd som respons på om regnestykket er riktig eller galt. Behavioristisk læringssyn har mange motstandere, men for mange elever er det motiverende å få en umiddelbar respons, og på denne måten synes jeg det har en hensikt.

Når det gjelder hypertekster, falt jeg for den som er nevnt i eksemplene til denne leksjonen. Skjelettfortellingen ”Hvor en professor Wang?” , er svært artig. Selv har jeg ikke vært med å lage hypertekstfortellinger i skolen, men nå har jeg fått et godt eksempel på at denne bør prøves. Det er spennende at fortellingen kan leses slik eleven selv vil, og at rekkefølgen nå spiller liten rolle, i motsetning til til det vi vant med fra tradisjonelle fortellinger i bøker.

Digital plattform ”–hvor er fila?”

Tenkespørsmål: Har du selv, eller noen du kjenner vært utsatt for situasjoner der "fila er borte"?

Et av de vanligste spørsmålene jeg får som skolens ”IKT-kontakt”, er nettopp de tre siste ordene i overskriften. Noen ganger er riktignok ordet ”fila” byttet ut med ”ukeplanen”, ”bildet fra klasseturen” eller ”årsplanen til 4. klasse som jeg er sikker på at jeg lagret på minnepinnen i går”. Likevel; problemet er velkjent for alle som har et visst ansvar i forhold til IKT.

Skal jeg dømme ut i fra tiden jeg bruker på å hjelpe kolleger med slike problemer (og dette er neppe et problem kun i Indre Østfold, hvor jeg jobber), er det all grunn til å gi skoepersonell rundt i det ganske land en grundig opplæring i grunnleggende pc-bruk.

Slike ”fil(le)ting” er også med på skape en mer negativ holdning til IKT-bruk i skolen. Det er jo jo svært ofte slik at det er pc’en sin feil. De fleste har vel hørt at ”jeg lagret den der i går” eller ”fant du fila i den mappa?! Der lette jeg i stad og da var den ikke der!”

At skoleledere setter av tid til små kurs for skolens lærere, bl.a for å lære filbehandling, skriving i tekstbehandlere, e-post, Internett tror jeg kan være et godt tiltak for å gjøre dette problemet mindre. Min egen skole fikk ny rektor i høst. Han satte umiddelbart av en time hver uke til slike interne mini-kurs. Vi ser allerede at holdningene til-, og ferdighetene med pc-bruk, er på bedringens vei.

Test

Ok, så kaster jeg meg ut i bloggens verden. Lurer på hvordan dette skal gå.....