Sammensatte tekster

Sammensatte tekster er et vesentlig begrep i læreplanen. Dette er tekster hvor flere uttrykksformer brukes for å fremme et budskap. En slik tekst kan være alt fra en kombinasjon av bilde og tekst, til tekst hvor man integrerer lyd, video og animasjoner. Som man da forstår, er dette tekster hvor digitale verktøy blir sentrale.

Tekster som dette er et spennende felt, men det krever også kompetanse. Det krever kompetanse fra eleven og ikke minst fra læreren.

Går man inn på et fritt valgt lærerværelse/personalrom i dag, og spør hva sammensatte tekster er, vil man nok få mange ulike svar. (Lærere er jo flinke til å svare for seg, men jeg tipper at langt fra alle ville hatt et godt svar). Det hadde ikke jeg hatt heller, for et halvt år siden. Nå har jeg i det minste en forståelse av begrepet og ikke minst erfaringer og tanker omkring programmer man kan bruke i produksjonen av sammensatte tekster.

Jeg har testet litt verktøy. Jeg startet med prezi, men dette fikk jeg ikke taket på. (denne skal jeg gi meg i kast med senere igjen). Deretter prøvde jeg meg på glogster, og det gikk bedre. Programmet var på engelsk, men dette er likevel overkommelig for elever fra 5.-6- klasse og oppover. Her lagde jeg en liten oversikt jeg skulle vise klassen min, i forbindelse et lite animasjonsfilmprosjekt.

http://skoleskole100.edu.glogster.com/test1/

Hvordan kan man så benytte dette verktøyet med elevene? Og ikke minst; hvilke læreplanmål kan vi oppfylle ved bruken?

I læreplanens grunnleggende ferdigheter finner vi til hver grunnleggende ferdighet en liten beskrivelse av hvordan disse kan integreres i hvert fag. Om bruk av digitale ferdigheter i norskfaget kan vi lese følgende:

”Å kunne bruke digitale verktøy åpner for nye læringsarenaer, gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon og komponering og redigering av tekster. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle kommunikasjon og muntlige presentasjoner, og legger til rette for at elevene kan utarbeide og publisere egne tekster. Å kunne bruke digitale verktøy er nødvendig for å mestre og vurdere nye tekstformer og uttrykk som er en del av norskfagets kunnskapsområde, og gir informasjonskunnskap og kildekritikk større aktualitet”.

Selv om dette er svært generelt, ser man i hvert fall bruk av eksempelvis glogster, bør ha store muligheter.

I dette tilfellet var det jeg som lærer som benyttet verktøyet til en introduksjon til et emne. Det kunne like gjerne vært brukt til oppsummering. Ikke minst er verktøyet egnet til elevers egne produksjoner og presentasjoner.

En ting jeg savner i programmet er en utskrift av "plakaten". Ikke så gunstig når den har mange lenker og videoer, men greit dersom man har tekst og bilder man vil bruke. Jeg tenker på bruk i småskolen, hvor vi ofte henger opp huskeregler o.l. ved tavla. Disse oppslagene kunne vært vært kule og iøynefallende hvis de hadde vært laget i eksempelvis Glogster.

Tenkeverktøy

For det meste er det slik at verktøy og applikasjoner på nettet dukker opp før man vet at man har behov for det. Mindomo har jeg derimot savnet (eller ikke visst om) fram til nå. På skolen jeg jobber på har vi jobbet (ganske) aktivt med læringsstrategier, og bruk av tankekart har vært gjennomgående. Nå gleder jeg meg imidlertid til å prøve dette med elevene mine. Vi skal ganske snart lage noen animasjonsfilmer, og trenger derfor en idèmyldring i forhold til temavalg. Dette vil jeg bruke Mindomo til. I første rekke lærerstyrt med pc og prosjektor.

Programmet var intuitivt og enkelt i bruk. Dessuten var den lille introfilmen svært nyttig. Jeg ser også at bruksområdene er mange. Mulighetene til å sette inn bilder, lenker, video mm, kan faktisk gjøre programmet spennende til presentasjoner. I mitt tilfelle brukte jeg Mindomo til å rydde litt i tankene etter en travel start på studieåret. Jeg gikk raskt gjennom leksjonene vi har hatt til nå, og skrev ned de viktigste temaene derfra. (Eller rettere sagt; det jeg oppfattet at var de viktigste temaene).

http://www.mindomo.com/view.htm?m=4c3d8d7c0dca4db5b4b82c1338bd57be

Sosial web

Da har jeg endelig tatt i bruk Facebook-kontoen jeg lagde for godt over ett år siden. Den har ikke vært flittig brukt. I og med at det nå nærmest er pensum, har jeg en god mulighet til å utforske den litt. Innmelding på d&b har jeg også ordnet –dette var jo obligatorisk. Jeg har i tillegg en Youtube-konto fra før, og er litt kjent med dette nettstedet/samfunnet.

Ok. Vi skal knytte dette til bruk i skolen. Hvilke ulemper og fordeler har bruk av slike nettsamfunn? Hvilke muligheter og utfordringer knyttet til pedagogisk virksomhet, kan man her se?

Jeg går litt tilbake i tid først. For ett år siden var jeg på Utdanningskonferansen i Bergen. Her var det mange gode foredrag, og en ting jeg beit meg fast i, var eksemplet om hvordan en Facebook-bruker ved hjelp av sine venner, hadde gjenfortalt Hamlet. Riktignok ikke ordrett, men hendelsene og karakterene var autentiske. Dette var et slag i magen på oss (jada, jeg og…) som mente at Facebook var noe tøv. Mange mener nok det ennå, men jeg selv ser nå flere muligheter enn begrensinger.

Soleklare ulemper ved bruk av Facebook er at mange ikke har grenser for hva de publiserer. Både bilder og ytringer, som ikke burde vært offentliggjort. Personvern og nettvett er viktige stikkord her. Skolens oppgave er i så måte ikke å hindre bruk av sosiale medier, men jobbe med regler for og oppførsel på nettet. Dette er områder jeg opplever at mange lærere faktisk er gode på. Men på samme måte som enkelte elever ikke lærer sju-gangen, er det også enkelte som ikke vil klare å følge gode regler for nettbruk. Likevel må ikke disse elevene hindre oss i å utnytte en delingskultur i skolen.

Facebook er først og fremst et privat medium, slik jeg ser det, men det er muligheter også for skolebruk. Dette gjelder i første rekke elever som har passert barnetrinnet. Muligheter for å dele lenker, bilder, videoer og chat-funksjonen er glimrende til deling og samarbeid om for eksempel oppgaver. Mange er Facebookmedlemmer og kjenner funksjonene i applikasjonen godt fra før. Det finnes mange andre alternativer til å samarbeide slik, både gjennom andre nettsamfunn og eksempelvis gjennom MSM. Google har nå sluppet betaversjonen av Wave, som er en applikasjon som har elementer fra både sosiale nettverk, a-post, Google docs med mer, og som kan bli glimrende til samarbeid i sanntid.

Youtube er et nettsted der bruker kan laste opp, vise og dele videoklipp. Jeg har brukt dette en del i skolen selv. Jeg har funnet mye stoff til bruk for eksempel i musikk- og engelskundervisning. I min nåværende 3. klasse har vi hentet små filmklipp med musikk, tall, farger og lignende på engelsk. Dette har vi vist på storskjerm og har vært et nyttig bidrag i undervisningen.

Youtube er brukerstyrt ved at upassende videoer blir fjernet om brukere melder fra om dette. Likevel må man legge føringer for hva elevene kan gå inn på. Igjen; regler for nettvett og oppførsel på nettet er viktig. Samtidig er det viktig å få et fokus på det som har en nytteverdi. Mye av innholdet på Youtube er flott til skolebruk. At bruken i stor kan være lærerstyrt er greit nok. Dette gir elevene eksempler på at det kan være mye nyttig her til bruk i skolen.

Del og bruk (d&b) presenterer seg som ” Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole.” Dette er et nettsted hvor poenget er at brukerne skal dele sin digitale kompetanse med andre, og på den måten kunne øke sin kompetanse. Dette er også et nettsted man kan bruke i undervisning, f.eks som et lukket område for en klasse eller gruppe, hvor man kan dele bilder, videoer, blogger mm.

Jeg har brukt litt tid på dette nettstedet, og finner svært mye interessant ”skolestoff”. Her er det ikke først og fremst ferdige opplegg til undervisningsbruk man finner, men mye faglig bakgrunnsstoff, mange ulike forum, massevis av tips og triks med mer. Et avgjørende poeng med et slikt nettsted, er at man er aktiv. Er ikke brukerne aktive, er dette et dødt nettsted. Ser man i forumene her, finner man ut at svært mange er aktive, og at d&b dermed fungerer etter hensikten.

Hensyn i skolehverdagen

Jeg har nå lest gjennom leksjonen om hensyn og vært innom flere av stedene det var lenket til. Det første som slår meg er at selv med et så komplisert regelverk så er det aller viktigste å tenke selv. Dette er et område hvor man hele tiden balanserer mellom personvern, opphavsrett og etiske problemstillinger. Å formidle de nevnte problemstillingene til elevene er selvsagt viktig, men minst like viktig er det å formidle dette til kolleger. Et av målene med leksjonen var nå også å kunne veilede andre i slike forhold.

Når det gjelder egne erfaringer i skolen, er det bildepublisering i PedIT som berører meg sterkest. Vi innhenter tillatelse/samtykke fra foresatte hvert skoleår til å kunne avbilde elever på nett. Navn og bilde kobler vi aldri. At man i utgangspunktet burde dette hver gang, i følge loven gjør ting vrient for oss. Å gjøre det en gang hvert halvår med tanke på at barns situasjon i forhold til sensitive personopplysninger jo kan endre seg raskt.

Enkelte ganger har vi bilder av eksempelvis 17. mai-tog og store elevgrupper på aktivitetsdager o.l. Da gjelder litt andre personvernregler, avhengig av situasjonen, og samtykke må ikke innhentes.

Et annet punkt som slo meg i dag, var da vi hadde en samling på skolen, hvor to klasser hadde underholdning fra scenen. Der var foresatte på plass, med både videokameraer og fotoapparater. Dette er bilder og filer skolen ikke har kontroll over. På dette området mangler mange skoler (de fleste tipper jeg) få eller ingen kjøreregler, og vi har nok en jobb å gjøre på dette punktet.

En ting som irriterer vettet av meg er......

disse hersens etikettene som jeg gjerne vil ha i rett rekkefølge. De lever sitt eget liv, og uansett hvordan jeg vrir og vender på det, vil de bare stå i alfabetisk rekefølge. Har forsøkt å finne innstillinger som kan endre dette, men neida!

Lyd er moro!

Ja, ja. Da er underholdningen på lærernes julebord i boks. I år i form av en lydfil.

Mulig jeg burde lest mer og brukt Audacity mindre de siste dagene, men dette gratis lydredigeringsprogrammet var imponerende.
Jeg øvde meg litt i programmet før jeg begynte å utforme M3-oppgaven. Du verden så mye unyttig man kan gjøre med slikt program, men jammen var det moro. Og dessuten synes jeg virkelig at skolen jeg jobber på trengte en egen "personalmøte-jingel" og den digitale "velkommen på jobb - gi jernet i dag også"-motivasjonslydsnutten, gjorde også underverker.

Under arbeidet med lyd var jeg lenge usikker på valg av praktisk oppgave. Opprinnelig hadde jeg planer om å velge oppgave først, men dette var ikke lurt. Etter å lest en del i Høiland og Wølner, forsto jeg mye bedre hva oppgaven siktet til, og valget ble da enklere for meg. Jeg fikk også noen gode råd i lydforumet, til hvordan jeg kunne sette i gang.

Jeg synes forøvrig dette var de beste leksjonene så langt. For meg passet det utmerket at hver leksjon hadde én leksjonstekst, hvor man innenfor den fant alt man trengte. Oversiktlig og ryddig.

Bruk av lydfiler i undervisningen kan være mer enn å lese inn engelskleksa som en fil. Etter å ha sett litt nærmere i LK06 er det mange henvisninger til bruk av lyd og lydfiler.
Det jeg synes var mest problematisk, var å finne musikk som var klarert for publisering med tanke på opphavsrett. Det finnes selvfølgelig mye ny musikk som er fritt tilgjengelig og lovlig å dele, men når man leter etter en musikkfil, er det gjerne noe som er kjent. Det er verre å finne. I hvertfall om det er mindre enn 70 år siden opphavsmannen/kvinnen døde.
En ting jeg ikke hadde reflektert nevneverdig over før, var at "free downloads" absolutt ikke betyr "lovlig å laste ned". Her lærte jeg mye nytt med tanke på CreativeCommons-lisensregimet.

I tillegg til "kildekritikk" er ordet "opphavrett" nevnt flere steder læreplaner og dette er ikke uten grunn. Det er et svært ulendt terreng å gå i, som byr på utfordringer for oss lærere.

Bruk av regneark i skolen

Jeg, som trudde at jeg var rimelig oppegående i min Excel-bruk i skolen, fikk en trøkk i magen etter å vært gjennom de to leksjonene om regneark. Mine enkle budsjetter med tilhørende søylediagram var med ett litt puslete. Ikke det at de ikke skal brukes i skolen, men det er jo så mye mer en kan bruke Excel til. Jeg har lenge visst at Excel har mengder av funksjoner jeg aldri vil bruke. Men at jeg kunne strekke meg litt lenger, ser jeg nå at er en nødvendighet.


Mange ville kanskje hevde at hvis man har klasser i småskolen, trenger man knapt nok bruke regneark. Dette holder selvsagt ikke. Om ikke elevene nødvendigvis lager egne regneark til og begynne med, kan jeg som lærer ha laget små skjemaer, eller tester de skal skrive inn i. Jeg synes spesielt at glose-testeren var et godt eksempel på dette. Når man har lært å bruke hvis-formler, er denne overkommelig å lage. Har nylig brukt Excel i min 3. klasse, for å lære koordinatsystem. "Skriv tallet 3 i rute B5" f.eks. Eller"fyll blå farge i D8".

Leksjonene om regneark var omfattende, og jeg rakk ikke å komme gjennom alle øvingsoppgavene. Likevel, husker jeg det jeg øvde meg på og kan ta det i bruk i min undervisning, har jeg gjort store fremskritt. Likte godt formen på leksjonene, med mange gode eksempler og flust med øvingsoppgaver. Dette er praksisnært, og alle vet vel at det er "mat" for lærere.