Digital foto

Jeg startet min lille fotoseanse med å knipse noen bilder av gullungen.

(...og når jeg tenker meg om, var det han jeg avsluttet med å fotografere også).

Først plasserte jeg ham midt i søkeren. Da ble resultatet slik:

Deretter plasserte jeg motivet i henhold til tredjedelsregelen.

Da ble resultatet slik:

Deretter var det bikkja sin tur. Dette bildet er beskåret i Picasa,

medmotivet i midten:

Mens jeg i dette bildet har valgt samme format, men "flyttet" motivet

for å tilfredsstille tredjedelsregelen.

I begge eksemplene er det klart for meg at motivene som er plassert etter tredjedelsregelen, kommer mer til sin rett, og gir en bedre uttrykk i bildet. Størst virkning fikk det i bildene øverst, som er tatt i breddeformat. I de kvadratiske bildene synes jeg ikke virkningen var like effektfull.

Jeg tok noen flere bilder og redigerte dem i Picasa. På dette bildet gikk jeg nær motivet og litt lavere. Bakgrunnen ble i tillegg litt uskarp (flaks) og stjeler dermed mindre fokus. Redigerte i tillegg litt for å vise at et svart-hvitt bilde gi et ganske annet uttrykk enn ett i farger:

Her tok jeg også en liten redigeringsjobb i Picasa. Jeg beskar først bildet, gjorde fotografiet svart-hvitt og la på litt "tåke" på personen i kanten. Dette gjorde at minstemann kom enda mer i fokus. Her ser man også at motivet er plassert midt i bildet, og her synes jeg det passer bra.

Etter å ha gjort noen øvelser i Picasa, og forsøkt testet ut noen komposisjonsmessige virkemidler, synes jeg plassering av motivet er det viktigste. Det å få motivet nære nok, slik at det ikke forsvinner i bakgrunnen, samt riktig plassering i bildet er viktig. Nok lys og riktig lys betyr også mye. Faktisk kunne Picasa hjelpe med litt der, og legge til ekstra lys på noen av bildene mine. Gjorde også noen forsøk på å holde kameraet både lav og høyt i forhold til motivet, dette ga også god effekt.

Til slutt noen refleksjoner rundt et bilde jeg fant på nettet. Jeg gjorde et Google bildesøk med søkeordet "motlys". Dette bildet er da naturlig nok tatt med motlys, altså med lyskilden bak motivet og med retning mot kameraet. I dette bildet finner man også andre virkemidler. Et eksempel er treet i forgrunnen som mot brua og bakgrunnen gir en større dybdevirkning i bildet. Det mest synlige partiet av brua, som jo er hovedmotivet, er plassert i henhold til tredjedelsregelen. Jeg vil også nevne kontrastene i bildet; det nærmest hvite vannet mot de mørke trærne i bakgrunnen. Dette kan være med på å skape dynamikk og spenning i bildet. Brua skaper en horisontal linje i fotografiet, noe som er med på å gi ro og harmoni i bildet.

Digitale tekster, plagiat og utfordringer

Har lest innlegget og etterpå svarene i øvingsoppgaven. Dette må jeg som lærer i de minste trinnene i barneskolen innrømme at jeg har tenkt lite på. Likevel må jeg si at alle som mente noe om dette problemet, i innleggene sine hadde gode og interessante poenger.

Jeg er ikke i tvil om at dette er et reelt problem i skolen. Allerede i barneskolen ser man jo at elever kopierer ukritisk eksempelvis fra Wikipedia, under f.eks prosjektarbeid. At det er et større problem i ungdomsskole og videregående utdanning, er jeg heller ikke i tvil om.

Som noen nevner i et par av innleggene er jeg sikker på at ved å lære elevene hensiktsmessige arbeidsformer, god evne til kildekritikk samt at man må gi bedre oppgaveformuleringer, kan vi gjøre kopiering av andres tekster til et mindre problem. Rådet "JonblOGG" gir om at studentene selv bør utforme disposisjon, struktur og kategorisering i forveien og få råd fra medelever og lærer, synes jeg høres lurt ut, og mener dette er rett vei å gå for å få bukt med problemet.

At plagitatkontroll legitimerer en slapp pedagogisk praksis er jeg derimot ikke eing i, og mener at man gjerne, som et tillegg, kan benytte seg av et slikt verktøy.

Refleksjon rundt bruk av læringsressurser som benytter seg av hypertekstualitet, interaktivitet eller multimodalitet.

Jeg leste gjennom stoffet som var lagt ut i denne leksjonen (Tekstskaping med IKT) og fant eksemplet til et multimedialt nettsted, Gyldendals steps. Da kom jeg med en gang på et godt eksempel på hvordan slike ressurser er helt avhengige av lyd og bilde for at elevene skulle kunne få utbytte av det: Jeg skulle ha med min egen 2. klasse inn på skolens datarom, for å forsøke oss på noen engelske oppgaver på nett. Vi skulle bruke Cappelens stairs. Jeg må innrømme at jeg ikke var all verdens forberedt. Hadde bare en tanke om å variere undervisningen litt, og visste at denne ressursen ville passe godt. Elevene satte seg ved pc’ene og tok på headset. De fikk nokså frie tøyler innenfor de oppgavene som lå på 1. og 2. trinn. Etter en god stund var det en stille, forsiktig elev som rakk opp hånda, og var tydelig misfornøyd. Mens de andre elevene hadde sittet med bilder, tekst og lyd, hadde denne stakkaren ikke hørt noe fordi headsettet han brukte var ødelagt. Han hadde ikke fått med seg stort av innholdet når ett av tre elementer ble fjernet. Synes dette står som et godt eksempel på at en nettressurs ikke gir mye tilbake, når den ikke brukes slik den er tenkt. Brukes den slik en er tenkt mener jeg at den er både stimulerende og motiverende for elevene.

Et eksempel på en nettressurs som benytter seg av interaktivitet er Matemagisk på lokus123.no. Dette er Aschehougs skoleportal. Her har jeg ofte brukt Gulljakten med yngre elever. Dette kan vel regnes som et typisk stimuli-respons-program, hvor man får en lyd som respons på om regnestykket er riktig eller galt. Behavioristisk læringssyn har mange motstandere, men for mange elever er det motiverende å få en umiddelbar respons, og på denne måten synes jeg det har en hensikt.

Når det gjelder hypertekster, falt jeg for den som er nevnt i eksemplene til denne leksjonen. Skjelettfortellingen ”Hvor en professor Wang?” , er svært artig. Selv har jeg ikke vært med å lage hypertekstfortellinger i skolen, men nå har jeg fått et godt eksempel på at denne bør prøves. Det er spennende at fortellingen kan leses slik eleven selv vil, og at rekkefølgen nå spiller liten rolle, i motsetning til til det vi vant med fra tradisjonelle fortellinger i bøker.