Sosial web

I arbeidet med å se til at denne bloggen inneholder innlegg fra alle emner, kom jeg til å tenke på at gruppa mi (gruppe 2) laget en wiki til emnet sosial web. Dette er en wiki som tar for seg tre ulike sosiale medier og var en øvingsoppgave til emnet: http://eidsbergskolen.wikispaces.com/

I denne tok vi for oss Facebook, Del&Bruk samt YouTube. Sistnevnte har jeg den siste tiden brukt en del i undervisningen. Jeg har en 3. klasse, og jeg har på forhånd valgt ut hva vi skal se. Dvs. at jeg gjør søkene. Vi har nylig fått Smartboard i klasserommet, noe som gjør det lettvint å "ta fram" en passende filmsnutt i ny og ne. Eksempelvis har vi holdt på med kroppen i naturfag i det siste. På YouTube finnes mange (amerikanske stort sett) filmer til undervisning. F.eks. har vi sett gode animasjoner av skjelettet og av fordøyelsessystemet. Dette er svært gode supplement til undervisningen vi holder på med.
Klassen min har også laget animasjonsfilmer med webkamera og lego. Disse har vi også publisert på YouTube. Tidligere har jeg også benyttet YouTube til engelskundervisning med bla. farger, telling ol.

Jeg trur mye god digital læring kan skje ved at elevene observerer læreren. Læreren går foran som et godt eksempel. Vi bruker f.eks. Smartboard mye i undervisningen, og sjelden har jeg mer engasjerte og fokuserte elever enn når vi bruker denne. Elevene ser hva jeg gjør, hvordan jeg gjør, hvilke nettsider det er greit å bruke, hvilke ord det er lurt å søke med, hvordan vi navigerer mm. Dette håper og tror jeg de tar med seg noe av til eget arbeid på pc. Dette er en del av den jobben vi lærere er satt til; nemlig å installere et filter i eleven, og ikke et filter i maskinen.

Comic Life

Jeg har lekt litt med dette programmet, og legger ved et av resultatene her i bloggen. Umiddelbart var jeg usikker på hvordan jeg kunne bruke dette i undervisning, men jeg ser flere muligheter. Man kan arbeide med tekster og bilder i dette programmet, som både kan oppfylle læreplanmål i norsk og kunst og håndverk. Se f.eks. på kompetansemål i norsk, sammensatte tekster etter 7. trinn, hvor Comic Life kan brukes i arbeid med mange av målene:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy
• bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner
• bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon
• vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner
• bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene

Det er mange andre mål, hvor bruk av Comic life eller lignende programmer, kan passe utmerket. Her må imidlertid ikke lærere være redde for å prøve noe nytt og bevege litt på utsiden av boksen. Bruk fantasien og kreativiteten!

Her er et lite forsøk med noen familiemedlemmer:

iGoogle

Jeg må si at Netvibes imponerte meg. Jeg har laget et privat nav, et til skolebruk (for meg selv) og ett jeg tenkte elevene mine kunne bruke. En ting irriterer meg imidlertid med Netvibes, og det er privat/offentlig-funksjonen som jeg syntes var litt tricky å få til. Sikkert jeg som ikke helt har forstått hvor enkelt det kan være ennå....

Nå prøvde jeg også kjapt iGoogle sitt informasjonsnav. Denne er svært lik å opprette som Netvibes og inneholder stort sett de samme funksjonene. Netvibes sine småprogrammer er litt bedre enn iGoogles, slik jeg ser det. På den annen side har iGoogle fordeler for de som har Google-konto. Er man pålogget her, er det kjapt å komme inn på iGoogle eller andre Google-tjenester.

Begge navene er uansett svært brukervennlige og enkle og komme i gang med, og burde være noe alle lærere var i stand til å opprette. Personlig mener jeg dette er av de beste verktøyene en kan ta i bruk i skolen.

Netvibes

Dette var jammen saker! Ser at det mye der ute som jeg ikke veit om. Netvibes har jeg riktignok hørt om tidligere, men jeg har aldri prøvd tjenesten. Jeg er forsåvidt avhengig av Internett og er daglig innom et utall, faste sider som f.eks. nyheter, vær, finn.no, ebay, hotmail mm. To minutter etter at jeg hadde registrert meg, skjønte jeg dette var et verktøy som passet meg ypperlig. Dette blir (med noen flere rss-feeder og miniprogrammer) min nye startside.

I skolesammenheng ser jeg at dette vil være et svært nyttig verktøy. Som man leser i leksjonen og i andres logger, er også min erfaring at elever søker i Google og Wikipedia, og i tillegg viser "ekornoppførsel", som det står beskrevet i leksjon 1 til dette temaet.

Jeg har tidligere i studiet (til temaet trygg nettbruk/nettvett) argumentert for og vært enig i påstanden om at at vi må installere et filter i eleven og ikke maskinen. Dette gjelder da evnen til å oppsøke trygge, gode nettsteder. Selv om Netvibes ikke er et filter, slik det var ment i den nevnte sammenhengen, vil det uansett være et filter og en organisator innenfor de sidene en bruker mye. Hjelpes elevene til å velge ut gode nettsteder til sin netvibes, vil informasjonskvaliteten økes, samtidig som tid til å søke opp info, minskes. Kort sagt en vinn-vinn-situasjon.

Barn og unges digitale arena.

Etter å ha lest Tønnesens "Generasjon.com" sitter jeg igjen med noen tanker omkring barn og unges digitale arena og gutter og jenters ulike tilnærminger til denne arenaen.

Jeg vokste opp (for ikke så lenge siden) i en tid da pc og mobiltelefon forsåvidt fantes, men det var ikke allemannseie. Internett brukte jeg første gang i 1997, etter at jeg var ferdig med videregående skole. I min barndom var det derfor ingen digital arena. Den arenaen inntok jeg egentlig ikke før jeg tok allmennlærerutdanning fra slutten av 1990-tallet. Etter noen år som lærer har man også fanget opp en god del av hvordan barn og unges mediebruk arter seg. Studiene som presenteres i boken var derfor ikke overraskende i mine øyne, men de bekreftet heller en del av de momentene jeg selv har observert. En ting, som jeg bet meg fast i, etter å lest leksjonene til emnet, var gutter og jenters bruk av digitale verktøy. Jeg var overbevist om at bruk av f.eks. pcer i undervisningen ville favorisere guttene. Dette skulle vise seg å ikke stemme helt:

Gutter og jenters mediebruk er forskjellig. Tenker man først og fremst på pc-bruk, ser man at gutter bruker mye til på spill, video og musikk, mens jenter i større grad chatter og benytter seg av e-post, altså det vi kan kalle tekstsamhandling og kommunikasjon. I utgangspunktet er dette en side jentene er sterke på fra før. Skriving og bearbeiding av tekst, er et område hvor jentene har vært sterke, uavhengig av pc-bruk. Når man så ser at det er mye av dette pc-er brukes til i skolen i dag, vil guttene i enda større grad havne i bakleksa. En utfordring blir å finne måter å benytte digitale medier på i dagens skole, som også kan favne gutters interesser.

Jenters fritidskultur er som nevnt mye mer i tråd med skolens kultur, og har dermed en mye større nytteverdi i forhold til å oppnå gode skoleresultater. Når forskere i tillegg peker på at forhold utenfor skolen (f.eks. mediebruk hjemme) har større innvirkning på skoleresultater enn undervisningen på skolen, ser vi at det fort vil oppstå en kløft mellom gutter og jenters skoleresultater.

Mitt poeng er at det ikke bare en generasjonskløften, skillet mellom de som har vokst opp i en digital hverdag og de som ikke har det, som er viktig. Like viktig er det for oss lærere og være klar over at skillet mellom gutter og jenter, som vi i mange år har vært klar over, ikke nødvendigvis minker ved å benytte digitale verktøy.

Tenkeverktøy 2

Øvingsoppgave 3

Det første som slo meg når jeg tenke på kombinasjonen av tilpasset opplæring og IKT, var elevene som f.eks. har dysleksi og får pc via Hjelpemiddelsentralen. Foreldrene er fornøyde, læreren er tilfreds og eleven sjeleglad fordi han eller hun har fått en splitter ny, bærbar pc.

Problemet er nå bare hvordan denne pcen skal brukes:

Hvem har f.eks. ansvar for å legge inn programvare. Hjemmet eller skolen? Noen hjem er digitalt kompetente og gjør det selv. På skolen har jeg opplevd lærere som ikke tar i slike pcer. Det er ikke skolens jobb mener de.

Hvordan skal pcen brukes? I noen timer, alle timer, til hva?

Og til slutt: Hvordan brukes LingDys, skrivestøtteprogrammet, som ofte følger med?

Altfor ofte er det slik at lærerne ikke har peiling på hvordan bruk av skrivestøtteprogrammer skal skje. Elevene selv klarer ikke å få til dette, og svært sjelden foreldrene. En naboskole, har tatt dette på alvor og arrangerer kurs for elev, foresatte og aktuelle læreren i bruk av slik programvare. Dette trur jeg er alfa og omega for å gi f.eks. de nevnte dysleksielevene hjelpen de har krav på.

Et annet poeng med TPO eller i enda større grad ved spesialundervisning (i hvert fall ved min skole), er at man ofte bruker eldre, velprøvde pedagogiske programmer. Dette er programmer som passer i CAI-båsen hos Koschmann. Altså behavioristiske stimulus-respons- programmer. (Klappelyd for rett svar og do-lyd for feil). I mange tilfeller kan sikkert dette være hensiktsmessig, men jeg tror absolutt at man kunne tøye strikken litt, og velge programmer og applikasjoner i sosiokulturell læringsteoris ånd. (oj litt av en setning....).

Ok, opplæring av lærere er viktig, men IKT-bruk er selvfølgelig en viktig ressurs i TPO. Jeg tenker først på hvordan man f.eks. på rene fagsider (eks. Multi på Gyldendal.no), hvor det er enkelt å finne fram til passende oppgaver, eller Regnemesteren på matematikk.org. Her begynner man på et lavt nivå, og kan jobbe seg oppover med mer krevende oppgaver.
Tenker man på mulighetene for samarbeid i sosialkuturell læringsteori er det mange muligheter for å sikre tilpasset opplæring. Samarbeid elever i mellom kan skje både ved at de jobber sammen ved samme pc, eller samarbeider over nettet. Svært mange av verktøyene vi har vært gjennom i vårt studie er godt egnet, tenk f.eks. på Glogster eller Comic Life, hvor man selv skaper utfordringene. Man kan lage alt fra et enkelt produkt, til noe mer avansert. Og, ikke minst ser jeg på motivasjon som en viktig faktor her. De aller fleste elever synes bruk av pc er morsomt, noe som stimulerer til god innsats. Ofte opplever jeg det også slik at elever som sliter i det tradisjonelle klasserommet (med blyant og papir), kan blomstre og oppleve mestring når de sitter ved en pc.

Sammensatte tekster

Sammensatte tekster er et vesentlig begrep i læreplanen. Dette er tekster hvor flere uttrykksformer brukes for å fremme et budskap. En slik tekst kan være alt fra en kombinasjon av bilde og tekst, til tekst hvor man integrerer lyd, video og animasjoner. Som man da forstår, er dette tekster hvor digitale verktøy blir sentrale.

Tekster som dette er et spennende felt, men det krever også kompetanse. Det krever kompetanse fra eleven og ikke minst fra læreren.

Går man inn på et fritt valgt lærerværelse/personalrom i dag, og spør hva sammensatte tekster er, vil man nok få mange ulike svar. (Lærere er jo flinke til å svare for seg, men jeg tipper at langt fra alle ville hatt et godt svar). Det hadde ikke jeg hatt heller, for et halvt år siden. Nå har jeg i det minste en forståelse av begrepet og ikke minst erfaringer og tanker omkring programmer man kan bruke i produksjonen av sammensatte tekster.

Jeg har testet litt verktøy. Jeg startet med prezi, men dette fikk jeg ikke taket på. (denne skal jeg gi meg i kast med senere igjen). Deretter prøvde jeg meg på glogster, og det gikk bedre. Programmet var på engelsk, men dette er likevel overkommelig for elever fra 5.-6- klasse og oppover. Her lagde jeg en liten oversikt jeg skulle vise klassen min, i forbindelse et lite animasjonsfilmprosjekt.

http://skoleskole100.edu.glogster.com/test1/

Hvordan kan man så benytte dette verktøyet med elevene? Og ikke minst; hvilke læreplanmål kan vi oppfylle ved bruken?

I læreplanens grunnleggende ferdigheter finner vi til hver grunnleggende ferdighet en liten beskrivelse av hvordan disse kan integreres i hvert fag. Om bruk av digitale ferdigheter i norskfaget kan vi lese følgende:

”Å kunne bruke digitale verktøy åpner for nye læringsarenaer, gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon og komponering og redigering av tekster. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle kommunikasjon og muntlige presentasjoner, og legger til rette for at elevene kan utarbeide og publisere egne tekster. Å kunne bruke digitale verktøy er nødvendig for å mestre og vurdere nye tekstformer og uttrykk som er en del av norskfagets kunnskapsområde, og gir informasjonskunnskap og kildekritikk større aktualitet”.

Selv om dette er svært generelt, ser man i hvert fall bruk av eksempelvis glogster, bør ha store muligheter.

I dette tilfellet var det jeg som lærer som benyttet verktøyet til en introduksjon til et emne. Det kunne like gjerne vært brukt til oppsummering. Ikke minst er verktøyet egnet til elevers egne produksjoner og presentasjoner.

En ting jeg savner i programmet er en utskrift av "plakaten". Ikke så gunstig når den har mange lenker og videoer, men greit dersom man har tekst og bilder man vil bruke. Jeg tenker på bruk i småskolen, hvor vi ofte henger opp huskeregler o.l. ved tavla. Disse oppslagene kunne vært vært kule og iøynefallende hvis de hadde vært laget i eksempelvis Glogster.