Refleksjon rundt bruk av læringsressurser som benytter seg av hypertekstualitet, interaktivitet eller multimodalitet.

Jeg leste gjennom stoffet som var lagt ut i denne leksjonen (Tekstskaping med IKT) og fant eksemplet til et multimedialt nettsted, Gyldendals steps. Da kom jeg med en gang på et godt eksempel på hvordan slike ressurser er helt avhengige av lyd og bilde for at elevene skulle kunne få utbytte av det: Jeg skulle ha med min egen 2. klasse inn på skolens datarom, for å forsøke oss på noen engelske oppgaver på nett. Vi skulle bruke Cappelens stairs. Jeg må innrømme at jeg ikke var all verdens forberedt. Hadde bare en tanke om å variere undervisningen litt, og visste at denne ressursen ville passe godt. Elevene satte seg ved pc’ene og tok på headset. De fikk nokså frie tøyler innenfor de oppgavene som lå på 1. og 2. trinn. Etter en god stund var det en stille, forsiktig elev som rakk opp hånda, og var tydelig misfornøyd. Mens de andre elevene hadde sittet med bilder, tekst og lyd, hadde denne stakkaren ikke hørt noe fordi headsettet han brukte var ødelagt. Han hadde ikke fått med seg stort av innholdet når ett av tre elementer ble fjernet. Synes dette står som et godt eksempel på at en nettressurs ikke gir mye tilbake, når den ikke brukes slik den er tenkt. Brukes den slik en er tenkt mener jeg at den er både stimulerende og motiverende for elevene.

Et eksempel på en nettressurs som benytter seg av interaktivitet er Matemagisk på lokus123.no. Dette er Aschehougs skoleportal. Her har jeg ofte brukt Gulljakten med yngre elever. Dette kan vel regnes som et typisk stimuli-respons-program, hvor man får en lyd som respons på om regnestykket er riktig eller galt. Behavioristisk læringssyn har mange motstandere, men for mange elever er det motiverende å få en umiddelbar respons, og på denne måten synes jeg det har en hensikt.

Når det gjelder hypertekster, falt jeg for den som er nevnt i eksemplene til denne leksjonen. Skjelettfortellingen ”Hvor en professor Wang?” , er svært artig. Selv har jeg ikke vært med å lage hypertekstfortellinger i skolen, men nå har jeg fått et godt eksempel på at denne bør prøves. Det er spennende at fortellingen kan leses slik eleven selv vil, og at rekkefølgen nå spiller liten rolle, i motsetning til til det vi vant med fra tradisjonelle fortellinger i bøker.