fredag 20. november 2009
Hensyn i skolehverdagen
Når det gjelder egne erfaringer i skolen, er det bildepublisering i PedIT som berører meg sterkest. Vi innhenter tillatelse/samtykke fra foresatte hvert skoleår til å kunne avbilde elever på nett. Navn og bilde kobler vi aldri. At man i utgangspunktet burde dette hver gang, i følge loven gjør ting vrient for oss. Å gjøre det en gang hvert halvår med tanke på at barns situasjon i forhold til sensitive personopplysninger jo kan endre seg raskt.
Enkelte ganger har vi bilder av eksempelvis 17. mai-tog og store elevgrupper på aktivitetsdager o.l. Da gjelder litt andre personvernregler, avhengig av situasjonen, og samtykke må ikke innhentes.
Et annet punkt som slo meg i dag, var da vi hadde en samling på skolen, hvor to klasser hadde underholdning fra scenen. Der var foresatte på plass, med både videokameraer og fotoapparater. Dette er bilder og filer skolen ikke har kontroll over. På dette området mangler mange skoler (de fleste tipper jeg) få eller ingen kjøreregler, og vi har nok en jobb å gjøre på dette punktet.
torsdag 19. november 2009
En ting som irriterer vettet av meg er......
Lyd er moro!
Mulig jeg burde lest mer og brukt Audacity mindre de siste dagene, men dette gratis lydredigeringsprogrammet var imponerende.
Jeg øvde meg litt i programmet før jeg begynte å utforme M3-oppgaven. Du verden så mye unyttig man kan gjøre med slikt program, men jammen var det moro. Og dessuten synes jeg virkelig at skolen jeg jobber på trengte en egen "personalmøte-jingel" og den digitale "velkommen på jobb - gi jernet i dag også"-motivasjonslydsnutten, gjorde også underverker.
Under arbeidet med lyd var jeg lenge usikker på valg av praktisk oppgave. Opprinnelig hadde jeg planer om å velge oppgave først, men dette var ikke lurt. Etter å lest en del i Høiland og Wølner, forsto jeg mye bedre hva oppgaven siktet til, og valget ble da enklere for meg. Jeg fikk også noen gode råd i lydforumet, til hvordan jeg kunne sette i gang.
Jeg synes forøvrig dette var de beste leksjonene så langt. For meg passet det utmerket at hver leksjon hadde én leksjonstekst, hvor man innenfor den fant alt man trengte. Oversiktlig og ryddig.
Bruk av lydfiler i undervisningen kan være mer enn å lese inn engelskleksa som en fil. Etter å ha sett litt nærmere i LK06 er det mange henvisninger til bruk av lyd og lydfiler.
Det jeg synes var mest problematisk, var å finne musikk som var klarert for publisering med tanke på opphavsrett. Det finnes selvfølgelig mye ny musikk som er fritt tilgjengelig og lovlig å dele, men når man leter etter en musikkfil, er det gjerne noe som er kjent. Det er verre å finne. I hvertfall om det er mindre enn 70 år siden opphavsmannen/kvinnen døde.
En ting jeg ikke hadde reflektert nevneverdig over før, var at "free downloads" absolutt ikke betyr "lovlig å laste ned". Her lærte jeg mye nytt med tanke på CreativeCommons-lisensregimet.
I tillegg til "kildekritikk" er ordet "opphavrett" nevnt flere steder læreplaner og dette er ikke uten grunn. Det er et svært ulendt terreng å gå i, som byr på utfordringer for oss lærere.
Bruk av regneark i skolen
Mange ville kanskje hevde at hvis man har klasser i småskolen, trenger man knapt nok bruke regneark. Dette holder selvsagt ikke. Om ikke elevene nødvendigvis lager egne regneark til og begynne med, kan jeg som lærer ha laget små skjemaer, eller tester de skal skrive inn i. Jeg synes spesielt at glose-testeren var et godt eksempel på dette. Når man har lært å bruke hvis-formler, er denne overkommelig å lage. Har nylig brukt Excel i min 3. klasse, for å lære koordinatsystem. "Skriv tallet 3 i rute B5" f.eks. Eller"fyll blå farge i D8".
Leksjonene om regneark var omfattende, og jeg rakk ikke å komme gjennom alle øvingsoppgavene. Likevel, husker jeg det jeg øvde meg på og kan ta det i bruk i min undervisning, har jeg gjort store fremskritt. Likte godt formen på leksjonene, med mange gode eksempler og flust med øvingsoppgaver. Dette er praksisnært, og alle vet vel at det er "mat" for lærere.
tirsdag 20. oktober 2009
Digital foto
søndag 11. oktober 2009
Digitale tekster, plagiat og utfordringer
tirsdag 6. oktober 2009
Refleksjon rundt bruk av læringsressurser som benytter seg av hypertekstualitet, interaktivitet eller multimodalitet.
Jeg leste gjennom stoffet som var lagt ut i denne leksjonen (Tekstskaping med IKT) og fant eksemplet til et multimedialt nettsted, Gyldendals steps. Da kom jeg med en gang på et godt eksempel på hvordan slike ressurser er helt avhengige av lyd og bilde for at elevene skulle kunne få utbytte av det: Jeg skulle ha med min egen 2. klasse inn på skolens datarom, for å forsøke oss på noen engelske oppgaver på nett. Vi skulle bruke Cappelens stairs. Jeg må innrømme at jeg ikke var all verdens forberedt. Hadde bare en tanke om å variere undervisningen litt, og visste at denne ressursen ville passe godt. Elevene satte seg ved pc’ene og tok på headset. De fikk nokså frie tøyler innenfor de oppgavene som lå på 1. og 2. trinn. Etter en god stund var det en stille, forsiktig elev som rakk opp hånda, og var tydelig misfornøyd. Mens de andre elevene hadde sittet med bilder, tekst og lyd, hadde denne stakkaren ikke hørt noe fordi headsettet han brukte var ødelagt. Han hadde ikke fått med seg stort av innholdet når ett av tre elementer ble fjernet. Synes dette står som et godt eksempel på at en nettressurs ikke gir mye tilbake, når den ikke brukes slik den er tenkt. Brukes den slik en er tenkt mener jeg at den er både stimulerende og motiverende for elevene.
Et eksempel på en nettressurs som benytter seg av interaktivitet er Matemagisk på lokus123.no. Dette er Aschehougs skoleportal. Her har jeg ofte brukt Gulljakten med yngre elever. Dette kan vel regnes som et typisk stimuli-respons-program, hvor man får en lyd som respons på om regnestykket er riktig eller galt. Behavioristisk læringssyn har mange motstandere, men for mange elever er det motiverende å få en umiddelbar respons, og på denne måten synes jeg det har en hensikt.
Når det gjelder hypertekster, falt jeg for den som er nevnt i eksemplene til denne leksjonen. Skjelettfortellingen ”Hvor en professor Wang?” , er svært artig. Selv har jeg ikke vært med å lage hypertekstfortellinger i skolen, men nå har jeg fått et godt eksempel på at denne bør prøves. Det er spennende at fortellingen kan leses slik eleven selv vil, og at rekkefølgen nå spiller liten rolle, i motsetning til til det vi vant med fra tradisjonelle fortellinger i bøker.
tirsdag 22. september 2009
Digital plattform ”–hvor er fila?”
Tenkespørsmål: Har du selv, eller noen du kjenner vært utsatt for situasjoner der "fila er borte"?
Et av de vanligste spørsmålene jeg får som skolens ”IKT-kontakt”, er nettopp de tre siste ordene i overskriften. Noen ganger er riktignok ordet ”fila” byttet ut med ”ukeplanen”, ”bildet fra klasseturen” eller ”årsplanen til 4. klasse som jeg er sikker på at jeg lagret på minnepinnen i går”. Likevel; problemet er velkjent for alle som har et visst ansvar i forhold til IKT.
Skal jeg dømme ut i fra tiden jeg bruker på å hjelpe kolleger med slike problemer (og dette er neppe et problem kun i Indre Østfold, hvor jeg jobber), er det all grunn til å gi skoepersonell rundt i det ganske land en grundig opplæring i grunnleggende pc-bruk.
Slike ”fil(le)ting” er også med på skape en mer negativ holdning til IKT-bruk i skolen. Det er jo jo svært ofte slik at det er pc’en sin feil. De fleste har vel hørt at ”jeg lagret den der i går” eller ”fant du fila i den mappa?! Der lette jeg i stad og da var den ikke der!”
At skoleledere setter av tid til små kurs for skolens lærere, bl.a for å lære filbehandling, skriving i tekstbehandlere, e-post, Internett tror jeg kan være et godt tiltak for å gjøre dette problemet mindre. Min egen skole fikk ny rektor i høst. Han satte umiddelbart av en time hver uke til slike interne mini-kurs. Vi ser allerede at holdningene til-, og ferdighetene med pc-bruk, er på bedringens vei.